Utvandrere fra Klæbu og båtene de reiste med

Det startet med sluppen ”Restaurationen”, ei lita seilskute som brakte de første 52 utvandrerne fra Stavanger til New York. Cleng Peerson hadde nettopp kommet hjem fra Amerika og talte varmt om landet. Blant kvekerne og deres venner i Rogaland var dette gode nyheter, de var religiøst forfulgt i hjemtraktene og mange følte behov for å flytte til friere forhold. De bestemte seg for å reise, og i 1824 sendte de Cleng over igjen for å skaffe land og forberede deres ankomst. Våren 1825 kjøpte seks familier i Stavanger-området en liten båt, en slupp som fikk navnet "Restaurationen". Den var opprinnelig ei vanlig Hardanger-jekt som ble bygget om og utrustet for turen over Atlanteren. Skuta målte 54 fot og var på 38,5 tonn. De la ut fra Stavanger 4. juli 1825, med kurs for den engelske kanal og Madeira, hvor de ankom 28 juli. Den videre seilas over Atlanteren tok 10 uker, og den 9. oktober la de til kai i New York. Ved ankomst var de 53 ombord, ei jente ble født underveis. Skuta ble solgt, og da regnskapet var gjort opp, hadde de en samlet sum på omkring 20 dollar til å starte et nytt liv med i Amerika. Under ledelse av Cleng Peerson dro de opp Hudson River og gjennom Erie Canal som nettopp var åpnet, til et område som het Kendall, helt nord i staten New York ved bredden av Ontariosjøen. Dette ble det første norske nybyggerområdet i Amerika.

9. oktober er senere blitt feiret som Leif Erikson Day blant nordiske immigranter.

I løpet av 100-årsperioden 1825-1925 regner vi med at ca. 800 000 nordmenn slo seg ned i USA. Det finnes i dag materiale som forteller at utvandringen fulgte den økonomiske situasjonen i Norge og Amerika. Vi ser at dersom forholdene i Norge var dårlige, så utløste det en økt utvandring. Negative forhold i Amerika bremset tilsvarende opp. Utvandringen var således ikke jevn, men utmerker seg med tre topper. Den første utvandringstoppen var i perioden 1866-73, da til sammen 110 000 forlot Norge. Den midlertidige tilbakegangen i utvandringen skyldes økonomiske vansker i Amerika, blant annet uår i jordbruket i Midtvesten. Det var i dette området de fleste nordmenn hadde slått seg ned. Den andre og største bølgetoppen kom i årene 1879-93. Da utvandret 263 000 nordmenn. I denne perioden sank folketallet i Norge både i 1881 og 1882. Også denne utvandringstoppen blir stoppet av dårlig økonomi i Amerika. Den tredje store utvandringsperioden var i perioden 1900-10, da 201 000 forlot Norge. Utvandringen fra Klæbu fulgte de samme svingningene som ellers i landet, med topper i 1881-85 og 1901-05.

Fra 1868 ble det ført protokoller ved Trondheim politikammer over alle utvandrere som reiste via Trondheim. I årene 1868 til 1929 reiste totalt 193230 ut fra Trondheim. De som utvandret kom fra Møre, Trøndelagsfylkene og nordover, mange kom også fra Jemtland og Herjedalen i Sverige. Kirkebøker og protokollene fra Trondheim politikammer viser at 330 klæbygger utvandret til Amerika eller Canada i årene 1861 til 1929. De fleste reiste med båt fra Trondheim til Hull, derfra med tog til Liverpool hvor de gikk ombord i korresponderende båter som brakte dem videre til New York, Boston eller Quebec. Reisen over kostet omkring 50 specidaler, senere 200 kr. avhengig hvor mye bagasje de hadde med seg. Etter hvert var det mange som fikk billetten betalt og tilsendt fra slektninger som tidligere var reist over og som hadde tjent seg opp penger. Dette forteller også protokollene fra den tid.

Seilskipet ”Franklin” var det første emigrantskipet fra Trondheim. ”Franklin” gjorde 5 turer til Quebec i årene 1867-71, og fraktet ialt 1471 emigranter, hvorav 16 fra Klæbu. Overfarten kunne ta 30 til 40 dager.

De første (?) utvandrerne fra Klæbu var Ole Johansen Wangberg (Vollan) 22 år og Andreas Rasmussen Tanemselven 25 år, som ifølge kirkeboka reiste til Amerika i 1861. Ole ble en kjent mann der borte, i 1884 skriver han et brev til Klæbu Seminar. Ole døde i Halstad, Minnesota i 1932, 92 år gammel.

Emigranter som kom til New York ble tatt imot på Ellis Island, datidens innvandrermottak, hvor de måtte godkjennes av de amerikanske myndigheter. I skipsprotokoller fra Ellis Island finner vi igjen emigranter som reiste ut fra Trondheim, blant dem var Karen Jonsdatter Tanem fra Klæbu. 8. august 1907 reiste hun med datteren Serine på 4 år og svogeren Bernt Thomas. Tanemsmo (20) fra Trondheim til Hull med D/S ”Salmo”. De reiste videre fra Liverpool med D/S ”Oceanic”, og gikk i land på Ellis Island 21. august.

Hennes mann Julius Thomas. Tanemsmo hadde reist ut med ”Salmo” 27. mai 1903, og bodde nå i Minnesota.

De som reiste fra Klæbu 1861-1929

	S/S ”Franklin” Seilskipet ”Franklin” var en bark av denne typen, og seilte med emigranter fra Trondheim til Quebec i årene 1867-1871. Overfarten kunne ta 30 til 40 dager. Franklin fraktet ialt 1471 emigranter, hvorav 16 fra Klæbu. De som seilte med "Franklin"
	D/S ”Damascus” D/S ”Damascus” gjorde en tur fra Trondheim til Glasgow i 1869. Den fraktet ialt 253 emigranter hvorav 1 fra Klæbu. Svend Svendsen Eggan fra Klæbu, 26 år, smed av yrke, reiste ut med ”Damascus” 24.03.1869. Han betalte 48 specidaler for turen og hans reisemål var La Crosse i Winsconsin. Les mer om "Damascus"
	D/S ”Norway” I årene 1869-1872 gjorde D/S ”Norway” 51 turer på ruten Trondheim, Kristiansund, Aalesund, Bergen - Newcastle. Derfra gikk turen med tog til Liverpool eller Glasgow hvor emigrantene gikk ombord i korresponderende skip som brakte dem videre til New York eller Quebec. ”Norway” fraktet i alt 5270 emigranter fra Trondheim, hvorav 6 var fra Klæbu. De som reiste med "Norway" Allan Line som fraktet emigrantene videre fra Liverpool hadde kontor i Trondheim. Andre agenter var Canadian Pacific Line og Cunard line
	D/S ”Tasso” D/S ”Tasso” gikk i rute mellom Trondheim og Hull i årene 1870-1886. Underveis anløp det Kristiansund, Ålesund og Bergen. Den gikk også på rutene Oslo, Kristiansand – Hull, og Bergen, Stavanger – Hull. ”Tasso” fraktet i alt 18.944 emigranter fra Trondheim, hvorav 74 var fra Klæbu. Skipet forliste i Bømlofjorden 15. mars 1886, mannskapet og alle passasjerene ble reddet. Ruten ble gjenopptatt i 1893 med en ny D/S Tasso. De som reiste med "Tasso"
	D/S ”Tasso” (2) D/S ”Tasso” (2) overtok ruten mellom Trondheim og Hull etter den gamle ”Tasso” som forliste 1886. I årene 1893-1909 reiste hele 28.000 emigranter fra Trondheim med denne båten, hvorav 35 var fra Klæbu. Blant dem var Karen Marta Olsdtr. og Bardo Olsen Haugan fra Teigen. De som reiste med "Tasso" (2)
	D/S ”Hero” D/S ”Hero” gikk i rute Trondheim – Hull i årene 1881-1909. Den fraktet ialt 20.153 emigranter, hvorav 45 fra Klæbu. De som reiste med "Hero"
	D/S ”Juno” D/S ”Juno” gikk på ruten Trondheim – Hull i årene 1886-99. Den fraktet ialt 11.514 emigranter, hvorav 7 fra Klæbu. De som reiste med "Juno"
	D/S ”Salmo” D/S ”Salmo” gikk i rute Trondheim – Hull i årene 1900-12. Den fraktet ialt 23.848 emigranter, hvorav 48 fra Klæbu. De som reiste med "Salmo"
	D/S ”Argo” D/S ”Argo” gikk i rute Trondheim – Hull i årene 1874-89. Den fraktet ialt 2.200 emigranter, hvorav 4 fra Klæbu. De som reiste med "Argo"
	D/S ”Domino” D/S ”Domino” gikk i rute Trondheim – Hull i årene 1877-99. Den fraktet ialt 5.751 emigranter, hvorav 9 fra Klæbu. De som reiste med "Domino"
	D/S ”Zero” D/S ”Zero” gikk i rute Trondheim – Hull i årene 1899-1913, og fraktet ialt 1.556 emigranter, hvorav 2 fra Klæbu. I 1913 reiste Peder Olsen Ugeløien og Ingebrigt Larsen Vangsmo med denne båten. Peder skulle til New York og Ingebrigt til Big Timber i Montana. Les mer om "Zero"

Andre båter som fraktet emigranter fra Trondheim

Navn	År	Totalt fra Trondheim	Klæbygger
Pacific	1880	867	2
Eldorado	1888-1900	425	1
Cameo	1889-1900	1.580	4
Adelsten	1906-08	179	1
Fredrik 8	1923-26	255	1

D/S ”Bergensfjord”

D/S ”Stavangerfjord”

D/S ”Kristianiafjord”

Kilder : Digitalarkivet Norway-Heritage Ellis Island

Se også Klæbuboka bind 1, side 373 og 468.

Tilbake