Selbusjøen som ferdselsåre – Trangfossen og Hyttfossen Historiekveld 27. august
Selbusjøen, 3,5 mil lang fra Innbygda i øst til Brøttemstrømmen i vest.	En innholdsrik og spennende historiekveld i Gamle festsal, hvor rundt 50 fremmøtte fikk høre og se Haldor B. Grendstad sitt kåseri og billedserie om ”Selbusjøen som ferdselsåre – Trangfossen og Hyttfossen”. Vi bringer her bilder og et utvalg av innleggene fra et mangfoldig kåseri, og starter i Selbu med produksjon og transport av kvernsteiner . .
	● Produksjonen av kvernstein i Selbu foregikk fra 1500-tallet og fram til 1914. Det var et krevende og tungt arbeid å hugge ut og hente kvernsteinen innpå fjellet. Kvernsteinproduksjonen var i årene 1850-1870 Selbus viktigste næringsvei. Transporten foregikk som regel med båt på Selbusjøen fram til Teigen/Brøttem, og videre gjennom Ståggån til Trondheim, hvor de i hovedsak ble skipet til Sverige, Danmark og Russland. Selbusteinen fant også veien til Amerika, ettersom en del emigranter tok med seg denne tunge bagasjen over til Amerika.
	● Stampåsbåten er en tradisjonsbåt for Selbusjøen. Ola Mikkelsen (1780-1844) var den første som bygde disse båtene i Stampåsen i Varmdal. John Warmdal (1884-1960) bygde senere en rekke båter etter samme lest som sin oldefar. Stampåsbåtene er en svært stødig og lettrodd farkost, vanligst er 2-roing, med 4 årer, men det er også bygget større båter. Det finnes i dag omlag 30 Stampåsbåter i Selbu. I anledning Grunnlovs-jubileet i 2014 ble «DemokratiBudstikka» rodd fra Selbustrand til Teigen, turen tok 8 timer. Se «DemokratiBudstikka» og Stampåsbåtene ● Historielaget har fått sin Stampåsbåt. Båten er gitt til Historielaget av Randi og Lars Villmo. Det var faren til Lars som fikk båten laget av Ingebrigt Dragsten i Dragsten på 1950 tallet. Båten er en 2-roing med 4 årer. Den er 5 meter lang og 1,5 m på det bredeste. Båten skal gjennomgå nødvendig restaurering etter mange år på låven på Villmoen. Den vil få sin plass i det nye naustet på Teigen.n. Stor takk til Randi og Lars for denne flotte gaven. Og båten vil komme tilbake til sitt rette elem
Trondhjem Turistforenings Tourist Guide 1893	● Rutetrafikk på Selbusjøen – 1871 til 1963 (Historien om båtene er hentet fra Årsskriftene 1989-90 og 91) ● «Telegraf» 1871-1916 Paul Amdal fra Selbu var den som startet det hele. Han skrev et innlegg i Adresseavisen på slutten av 1860-åra, hvor han mente at et dampskip var nødvendig på Selbusjøen, og han pekte på de dårlige kommunikasjonene til Selbu. Han kom i kontakt med Lauritz Nicolaisen fra Kristiania som eide dampskipet «Telegraf», som hadde vært i drift på Kristianiafjorden noen år. Han ønsket å få båten opp til Selbusjøen, og fikk den i første omgang til Trondheim hvor den ble liggende ved Ilevollen en tid. Transporten videre til Sjøbygda i Klæbu startet 3. mars 1871. Den ble satt på to store sleder og trukket av 18 hester. Turen gikk til Heimdal, videre gjennom Sjøla og opp til Sjøbygda i Klæbu, hvor den ble sjøsatt da isen gikk. Transporten tok 9 dager. «Telegraf» var en slepe- og passasjerbåt med sertifikat for 75 personer. Den var bygget i Lennarfors i Sverige i 1863. Første turen til Selbu var 11. juni 1871 . . . . Les mer . . . ● «Kong Sverre» 1917-1950 Dampskipsselskapet ’Kong Sverre’ ble stiftet 11. desember 1915 av framtredende menn fra Klæbu og Selbu. Selskapets formann var Johan Setsaas fra Selbu, og i styret satt Klaus Brøttem fra Klæbu. De arbeidet for å få en arvtager etter «Telegraf» som gikk sin siste tur i 1916. Ingeniør Kvande fra Trondheim laget tegninger til en ny båt, og båtbygger Edvin Strøm fra Selbu bygget den på sin slipp på Selbustrand. Det ble er solid trebåt med lukket overbygning, lasterom med vinsj forut, 2 store og lyse salonger og bysse. Målene var: 64 fot lang, 14 fot bred og den stakk 6 fot dypt. Den ble utstyrt med en Bolinder dieselmotor på 50 hestekrefter, og gjorde 9 knop. Med denne motoren slapp passasjerene å lempe ved, noe som var vanlig på «Telegraf». Båten ble registrert under navnet «Kong Sverre I», men ble til daglig kalt «Kong Sverre». Mannskapet besto av fører, makinist, dekksgutt og trise. Det siste satte de reisende ekstra pris på, for trisa gikk rundt og solgte kaffe og mat . . . Les mer . . . ● «Sverresholm» 1954-1963 Edvin Lervik kjøpte båten i Tromsø i 1951. Båten kom med fraktebåt til Hommelvik og derfra ble den kjørt landeveien til Selbu hvor Lervik hadde et mekanisk verksted. Båten var nærmest som vrak å regne, og besto bare av et jernskrog. Det viste seg at båten var en levning etter tyskerne, og hadde gått på tyske havner før krigen. Det tok tre år å bygge opp båten, den ble forlenget, fikk ny overbygning og rorhus. Båten var 53 fot lang, 9 fot bred og den stakk 4 fot dypt. Den hadde en dieselmotor på 75 hk. og gjorde 10 knop. Båten var sertifisert for 60 passasjerer. Den fikk navnet «Sverresholm», etter en holme i Selbusjøen med samme navn, hvor Kong Sverre (1152-1202) i sin tid anla et festningsverk. Sjøsettingen fant sted 14. juli 1954, og like etter ble båten satt i rute. «Sverresholm» tok over rutetrafikken etter «Kong Sverre» som brant og sank ved Haverneset i 1950 . . . Les mer . . .
Brua 1910 Egil Grendstad ved ’Hengberget’ i 1925.	● Trangfossen Etter siste istid og landhevninger ble elvegjelet Trangfossen dannet, og dermed Nidelva. Før kraftutbygginga i Nidelva og byggingen av Hyttfossen dam, var dette gjelet en foss, og under flom kunne høydeforskjellen ovenfor og nedenfor være opptil 5 m, og dempet dermed flomen nedover i Nidelva. Den første brua over Trangfossen ble bygd i 1874 og var en såkalt sprengverkskonstruksjon i tre. Dagens bru ble bygget i 1932/33 i forbindelse med ny vei på strekningen Moen – Brøttem. Vinjes rutebil 1934 Raset i 1938
Store mengder ferdig materialer - ca. 1900 Arbeidslag 1928 Hyttfossen lenser 1928 Fløtingslag ved Hyttfossen 1928	● Hyttfossen sagbruk Sagbruket ca. 1920 Hyttfossen Sagbruk benyttet allerede i 1870 vannkraften her på Hyttfossen, først med vannhjul og senere med en vannturbin som ga elektrisk kraft til sagbruket og tilhørende bebyggelse. Det ble også bygget en tredemning ovenfor fossene for å heve og regulere vannstanden i Båthølen. Sagbruket på Hyttfossen opphørte i 1936. Langs elveleiet finnes tydelige spor etter sagbruket. Arbeidet med den nye demningen startet i 1940. Støpingen av selve dammen pågikk i flere år og var ferdig i 1949. Samfunnet på Hyttefossen. Brua over Trangfossen sto ferdig i 1874, samme året flyttet Huitfeldt & Co sitt sagbruk fra Leirvika ved Selbusjøen ned til Hyttefossen. I folketellingene 1865 omtales Hyttefossen som ”en liten tettbebyggelse”, det var registrert 12 personer her, og de fleste bodde på husmannsplassen Hyttsagen. I 1900 bodde 88 personer i området. Hyttefossen hadde utviklet seg til et industrisamfunn, hvor alle på en eller annen måte var knyttet til sagbruket. Mange bodde på husmannsplassene Hyttsagen og Hyttmyren, men etter hvert vokste det fram en liten småhusbebyggelse og noen større brakkelignende hus med flere leiligheter. Det utviklet seg etter hvert et fellesskap og foreninger ble startet; Hyttfossen skytterlag, Avholdslag og Samtalelaget, en forløper til Arbeiderlaget som kom i 1903. De opprettet også en egen skole, Hyttefossen Privatskole, og ansatte egen lærer. Skolen startet i 1893 og ble drevet til 1906. Skolehuset ble kalt ’Skolen på Bakken’, og må ha ligget på høyden i nærheten av Huitfeldt’s bruksvilla. Hyttfossen demning stod ferdig i 1949.
Kaare Moen husker ulykken, og peker her ut stedet der lastebilen gikk ned.	● Sjøen har også tatt liv . . Fredag 3. mars 1937 omkom Peder Olsen Fuglem, Karen Fuglem og Martin Hilmo i en tragisk druknings-ulykke på Selbusjøen. Lastebilen de satt i gikk gjennom isen ved Grendstad i Klæbu . . Se avisartikler fra 2017, 80 år etter ulykken.
	____________ En lærerik og trivelig kveld i Gamle festsal, og en stor takk til Haldor.